Et nytt slag

Klokka er s vidt elleve nr jeg sitter alene p trikken og skriver det her. Dagen min er allerede, totalt, lagt i grus. Jeg har ftt et slag i trynet, som for meg var helt usannsynlig hardt..

Vi skulle dra se p noen severdigheter med klassen, noe som innebar en laaaang bakke. Jeg sliter mye med kneet, og spesielt nr det er snn vr som det er n. Omtrent midt i bakken stikker det helt voldsomt til i kneet mitt, hvorav jeg setter meg ned begynner rett og slett grte ( jeg grter ikke ofte, s nr det frst skjer er det ikke uten grunn). Jeg sitter der og opplever at alle, inkludert lrere ser p meg for s bare g forbi meg, til jeg plutselig sitter igjen, alene.

Jeg blir sittende der i 20 min ca fr jeg fr melding av lreren min "Dra hjem.". Meldinga traff meg som et slag, det opp flelsen av bli etterlatt toppa det for meg.

Akkurat n vet jeg ikke hva jeg skal gjre.. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker g rundt og kjenne p denne ekstreme ensomheten, flelsen av at ingen bryr seg og at jeg ikke betyr noe for noen.. Det fortrer meg fra innsiden. Det fles som at jeg sakte bare forsvinner fra innsiden.

Jeg er 20 r, har p utsiden et godt liv, men finnvendig fles det som at eneste utvei n er gi opp, slutte bry meg om alt og alle... N er det snart nok.

Ambolteffekt

Dagene mine fungerer som en jojo til tider. En jojo som lever sitt helt eget liv, og gjr akkurat som den vil, nr den vil. Noen dager har utallige mange svingninger, andre har kanskje bare en eller to. Dagen i dag har hatt n. Men, en ganske stor en.

Nr jeg sto opp i dag fltes alt veldig bra, jeg flte meg selvsikker og flott. Jeg sto opp med en gang alarmen gikk av, tok p meg jeans (i stedet for joggebukse) og sminket meg faktisk litt. Jeg kom meg ned til frokost og fortsatt var ting bra, men s skulle jeg sette meg ned for spise, og da kjenner jeg at humret mitt blir dratt nedover. Vanligvis, ogs denne ganger, s har jeg ingen forklaring p hvorfor humret mitt endres s drastisk, det bare skjer. Det fltes som at en diger ambolt hadde blitt festet til mitt gode humr og hevet utfor et juv.. Et juv uten noen bund. Jeg kjente at hele holdningen min bare sank sammen. Den selvtilliten jeg hadde flt p bare 20 min fr hadde totalt forsvunnet. Og der satt jeg, i jeans og med sminke, ukomfortabel og lei meg.

Ingen ser det, ingen legger merke til at jeg endrer meg.. Eller, de ser det kanskje, men velger at de ikke vil ta noe del i det? Jeg vet ikke jeg.. Det fles litt snn. Jeg sitter der og fler at ALLE ser stygt p meg og tenker at "Hun der har problemer", men ingen gidder ta seg tid til sprre meg om hva som er galt, eller hvordan det gr med meg. Det er som jeg skrev sist; Aldri har jeg hatt s mye mennesker i umiddelbar nrhet av meg og allikevel flt meg s utrolig ensom som det jeg gjr n.

Jeg har sitti flere ganger p internatet, blandt alle og grti, uten at et eneste menneske har kommet bort til meg. Jeg ser at de ser p meg, for s snu seg unna og fortsette med det de holdt p med. Det gjr meg vondt.. Nr jeg ser det fler jeg at det menneske ser p meg og tenker "hun er ikke verdt bryet". Hvorfor er jeg ikke det? Hva gjr meg, som menneske, mindre verdt enn noen andre? Hvorfor skal ikke jeg vre verdt g bort til... Det krever faktisk ganske lite av en person g bort til en annen en og sprre "hvordan gr det?" eller, sprre om noen trenger hjelp til noe etc. Hvis noen hadde spurt meg om det innimellom ville det gjort meg s lykkelig, det ville gjort dagen min s mye bedre, bare det vite at noen faktisk bryr seg. Og som den personen som tar seg tid til sprre, burde ikke de ogs tenke p at de faktisk kan f noe ut av ta seg tid til snn. Hvis jeg hadde visst med meg selv at jeg ha adde bidratt til gjre en annen person sin dag bedre s hadde det gjort min dag s mye bedre. Jeg hadde flt at jeg hadde gjort noe bra for noen andre, og dermed flt meg bedre med meg selv.

S vr s snill, ta dere to minutter til sprre personen ved siden av deg hvordan de har det, det kan gjre hele dagen til den personen s mye bedre. Ta dere tid til bry dere om hverandre.

Sofi's verden.

En tff start.

Jeg velger ha en anonym blogg da jeg ikke nsker at noen jeg kjenner skal vite hva jeg sliter med, men allikevel vil jeg dele mine historier.

Jeg er 20 r, har en fantastisk kjreste, et godt forhold til familien min og fr utdanne meg til det jeg nsker vre. Det hres ikke s drlig ut det. Men disse gledene er ikke noe jeg fr brukt i min hverdag n. Jeg gr p internatskole for tiden, har vrt her siden august, og skal vre her til mai.. Og det er ingenting for meg. Jeg er nok det man vil kalle en "einsting". Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, og har lite behov for sosialisere med folk hver dag. Her bor jeg med 60 andre mennesker, alle ned forskjellige meninger, personligheter og nsker. Vi spiser sammen, er p skolen sammen, har fri sammen og sover sammen.. Dette er for spesielt interesserte.

I begynnelsen gikk det fint, det var helt ok vre her. Men s har det sakte, men sikkert raknet for meg. I dag str jeg opp, og det jeg gleder meg mest til er nr jeg kan g p rommet mitt etter middag, lse dra og slippe g ut igjen fr neste morgen. Jeg grter nr jeg m tilbake etter ferier. Jeg er p bunnen. Jeg prver klistre p meg et smil hver morgen fr jeg gr ned, men jeg tror alle ser at det er falskt.

Jeg prver tenke p de gode tingene, se fram til de hyggelige tingene som skal skje, men de blir overkjrt av den uutholdelige, livstrtte flelsen. Jeg har aldri bodd i umiddelbar nrhet av s mange mennesker fr, og allikevel har jeg aldri flt meg s ensom som det jeg gjr n.

Jeg prver s godt jeg kan holde fast ved de gode tingene n, og komme meg gjennom dagene uten alt for mye slit, jeg hper p det beste, men forventer det verste.

-Sofi's verden.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet Februar 2014
hits